Denne artikkelen vil trekke frem nøkkelstatistikk om amerikanere og ferie, hovedsakelig hentet fra arkivene til Project Time Off-initiativet.
Project Time Off ble etablert i 2015 og hadde som mål å endre kulturen rundt personlig fritid, og tok til orde for at det å ta ferie ikke er useriøst, men avgjørende for å styrke familiene, forbedre den personlige helsen, gjøre fornuftige forretningsinvesteringer og støtte økonomisk vekst. Selv om initiativet ble avsluttet i 2019, har det etterlatt seg varige spor, som for eksempel den nasjonale planen for feriedager.
Den historiske amerikanske arbeidsmoralen antyder at det å ta ut ferie er et spørsmål om tradisjon—men det’er ikke sant. I flere tiår har amerikanerne benyttet seg av den opptjente fritiden. Det’er ikke lenger tilfelle. Antallet feriedager amerikanske arbeidstakere bruker hvert år, har sunket jevnt og trutt de siste to tiårene.
Fra 1976 til 2000 brukte amerikanske arbeidstakere 20,3 feriedager hvert år. Siden den gang har antallet sunket kraftig, og i 2013 rapporterte amerikanske arbeidstakere at de bare brukte 16,0 dager—nesten en hel arbeidsuke mindre sammenlignet med før 2000.
Amerikanske arbeidstakeres årlige ferieuttak vil øke med 27 %, noe som tilsvarer 768 millioner ekstra feriedager og en innvirkning på 284 milliarder dollar på tvers av hele den amerikanske økonomien, inkludert 118 milliarder dollar i direkte reiseutgifter alene.
I 2014 la 42 % av amerikanerne igjen ferietid på bordet, noe som resulterte i 429 millioner ubrukte dager.
Gjennomsnittsamerikaneren tjener opp 21 feriedager hvert år, men bruker bare 77 % av disse dagene, og mister dermed 4,9 dager. Selv om mange ansatte har muligheten til å overføre ubrukt PTO til neste år, sette den i banken for fremtidig bruk eller få betalt for den ubrukte tiden, mister en av fire (23 %) den permanent ved årets slutt. Mindre enn halvparten (47 %) av de ansatte har mulighet til å overføre dager til neste år, og nesten en tredjedel (30 %) av disse kan overføre fem dager eller mindre.
Amerikanske arbeidstakere mistet til sammen 169 millioner PTO-dager i 2014—1,6 per ansatt. Disse dagene kunne ikke overføres, kunne ikke utbetales, ble ikke lagt i banken eller brukt til andre fordeler—de var rett og slett tapt.
Verdien av en tapt dag, der arbeidstakerne de facto er frivillige for arbeidsgiverne sine, utgjør i gjennomsnitt 504 dollar per ansatt. Verdien av de 169 millioner tapte dagene er derfor betydelig—52,4 milliarder dollar i tapte ytelser. Det’er mer enn den totale lønnsinntekten i flere amerikanske stater—Nevada, Arkansas, Mississippi og New Mexico ifølge data fra 2015.
Amerikanske arbeidstakere tok 16,2 feriedager i 2015—nesten en hel uke mindre enn gjennomsnittet mellom 1978 og 2000. Dette er Amerika’ s Lost Week.
Mer enn halvparten av amerikanske arbeidere 55% lot feriedager være ubrukt i 2015.
De 55% av amerikanerne med for lite ferie lot totalt 658 millioner feriedager stå ubrukt.
I januar 2016, med kravet om at respondentene vet nøyaktig hvor mye tid de brukte året før, og tegnet et mer nøyaktig, men fortsatt deprimerende bilde.
Kanskje mer svimlende enn Amerika’s 658 millioner ubrukte feriedager er at amerikanerne mistet 222 millioner av dem. Disse dagene kan ikke overføres, utbetales eller spares opp til andre fordeler—de er rett og slett tapt. Det’er et gjennomsnitt på to hele dager (2,0) per arbeidstaker.
Ved å gi fra seg denne fritiden gir amerikanerne i praksis bort hundrevis av millioner av gratis arbeidsdager for arbeidsgiverne sine, noe som resulterer i 61,4 milliarder dollar i tapte fordeler.
Ansatte som tar ut 10 eller færre feriedager, har mindre sannsynlighet for å ha fått lønnsforhøyelse eller bonus i løpet av de siste tre årene enn de som har tatt ut 11 dager eller mer.
De mer enn 600 millioner ubenyttede feriedagene representerer milliarder i tapt økonomisk potensial. Hvis amerikanerne hadde brukt feriedagene de hadde opptjent i 2015, ville det ha betydd 223 milliarder dollar i økte utgifter for den amerikanske økonomien. Å dekke behovet for disse ubrukte feriedagene ville ha skapt 1,6 millioner arbeidsplasser, noe som ville ha resultert i 65 milliarder dollar i ekstra inntekter. Hvis amerikanerne bare hadde brukt én dag til, ville det ha betydd 34 milliarder dollar i totale utgifter for den amerikanske økonomien.
Amerikanerne brukte flere feriedager. I 2016 steg det gjennomsnittlige ferieuttaket til 16,8 dager per arbeidstaker.
Antall feriedager som ble opptjent av de ansatte i 2016, økte med nesten en hel dag (0,7 dager) til 22,6 feriedager.
Selv med denne økningen var det en litt mindre andel av de ansatte (54 %) som avsluttet 2016 med ubrukte feriedager enn året før (55 %).
Ved å gi avkall på feriedager ga amerikanske arbeidstakere fra seg 66,4 milliarder dollar bare i 2016. Det betyr at de ansatte i fjor i gjennomsnitt donerte 604 dollar i arbeidstid til arbeidsgiveren sin.
Ubrukte feriedager kostet den amerikanske økonomien 236 milliarder dollar i 2016, på grunn av tapte utgifter. Disse utgiftene ville ha støttet 1,8 millioner amerikanske arbeidsplasser og generert 70 milliarder dollar i ekstrainntekt for amerikanske arbeidstakere. Hvis de 54 % av arbeidstakerne som ikke tok ut ferie i 2016, tok bare én dag til, ville det gitt en økonomisk effekt på 33 milliarder dollar.
Den gode nyheten er at økningen i feriebruken fra 16,2 til 16,8 dager ga en effekt på 37 milliarder dollar på den amerikanske økonomien. Det skapte også anslagsvis 278 000 direkte og indirekte arbeidsplasser og genererte 11 milliarder dollar i ekstrainntekt for de ansatte.
Et flertall (52 %) av arbeidstakerne som sier at de setter av tid hvert år til å planlegge ferien, tar ut alle feriedagene sine, sammenlignet med bare 40 % av dem som ikke planlegger. De har også en tendens til å ta lengre ferier. Mens tre av fire (75 %) av de som planlegger ferie tar en uke eller mer av gangen, tar de som ikke planlegger ferie betydelig færre dager—null til tre—enn de som planlegger ferie på én gang (42 % mot 18 %).
Høyt stressnivå, skyldfølelse og bekymringer knyttet til arbeidsmengde kan hindre kvinner i å bruke fridagene sine. Kvinner rapporterer at de opplever mer stress enn menn hjemme (48 % mot 40 %) og på jobben (74 % mot 67 %). De er også mer tilbøyelige til å si at skyldfølelse (25 % mot 20 %) og den store arbeidsmengden de vil vende tilbake til (46 % mot 40 %), holder dem tilbake fra å ta fri. Kvinner er også mer bekymret enn menn for at ferie skal få dem til å virke mindre engasjerte i jobben (28 % mot 25 %).
State of American Vacation 2018 viste forbedring i Amerika’ s arbeidskultur.
Færre amerikanere la ferietid på bordet i 2017. Selv om det fortsatt er et flertall, rapporterte 52 % av de ansatte at de hadde ubrukte feriedager ved utgangen av året.
Selv om en endring på 2 % kan virke liten, er effekten stor. Amerikanerne brukte nesten en halv dag (0,4 dager) mer ferie enn året før.
Økningen markerer det tredje året på rad med økt feriebruk, og bringer det nasjonale gjennomsnittet opp til 17,2 feriedager per ansatt.
Økningen i feriebruken fra 16,8 til 17,2 dager hadde en innvirkning på den amerikanske økonomien på 30,7 milliarder dollar. Det skapte også anslagsvis 217 200 direkte og indirekte arbeidsplasser og genererte 8,9 milliarder dollar i ekstrainntekter for amerikanerne.
Selv om tallene går i positiv retning, er det fortsatt over halvparten av amerikanerne som ikke bruker all ferien de har opptjent. De 52 % som lot ferien ligge på bordet, hadde 705 millioner ubrukte feriedager i fjor, en økning fra 662 millioner dager året før.
Selv om denne økningen kan virke motstridende i forhold til at amerikanerne bruker mer ferie, er det en funksjon av at de ansatte tjener mer tid. Den gjennomsnittlige arbeidstakeren rapporterte at han eller hun hadde tjent opp 23,2 betalte fridager, en økning på mer enn en halv dag (0,6 dager) fra året før.
Av disse dagene gikk amerikanerne glipp av 212 millioner dager, noe som tilsvarer 62,2 milliarder dollar i tapte velferdsgoder. Det betyr at de ansatte i gjennomsnitt donerte 561 dollar i arbeidstid til arbeidsgiveren sin i 2017.
De mer enn 700 millioner dagene som ikke blir brukt, representerer en mulighet på 255 milliarder dollar som den amerikanske økonomien ikke griper. Hvis amerikanerne hadde brukt denne ferietiden, kunne aktiviteten ha generert 1,9 millioner arbeidsplasser.
Arbeidsrelaterte utfordringer hadde størst innflytelse på amerikanerne’ evne til å feriere. Ansatte som var bekymret for at de ville fremstå som mindre dedikerte eller til og med utbyttbare hvis de tok ferie, var dramatisk mindre tilbøyelige til å bruke all ferietiden sin (61 % lar tiden stå ubrukt, sammenlignet med 52 % totalt). De som følte at arbeidsmengden var for stor til at de kunne reise bort, var også mer tilbøyelige enn gjennomsnittet til å ha ubrukt ferie (57 % mot 52 %), og det samme gjaldt ansatte som følte at det var mangel på dekning eller at ingen andre kunne gjøre jobben deres (56 % mot 52 %).
For å redusere barrierene på arbeidsplassen er det viktig å skape en positiv feriekultur. Med nesten fire av ti (38 %) ansatte som sier at bedriftskulturen oppmuntrer til ferie, har det skjedd en forbedring i de ansattes’ oppfatning av bedriften’s nivå av støtte for ferie (sammenlignet med 33 % i fjor).
USA’s krevende arbeidskultur har gitt opphav til ideen om en “workcation.”
I 2018 var det bare 10 % av amerikanerne som hadde tatt en workcation. 29 % av alle arbeidstakere beskriver ideen som tiltalende, mens 70 % kaller konseptet lite tiltalende. Men beviset kan være i puddingen. De 10 % av de ansatte som har rapportert at de har tatt en arbeidsferie, rapporterer om en mye sterkere affinitet til ideen, og 55 % av denne erfarne gruppen kaller den tiltalende.
Millenniumsgenerasjonen bruker en større andel av dagene sine på reiser enn generasjon X eller Boomers, men tar ut færre dager enn eldre generasjoner som følge av at de tjener færre dager. Millenniumsgenerasjonen bruker i gjennomsnitt 14,5 dager, hvorav 7,1 går med til å reise. Generasjon X bruker 17,9 dager, og 8,2 av disse går med til å reise. Boomers tar flest fridager, 19,8 dager, og bruker 9,0 dager på reiseferier.
Det følger av dette at hele 86 % av amerikanerne sier at de ikke har sett nok av sitt eget land.
Nesten halvparten (48 %) av amerikanerne som ikke bruker mesteparten av ferien sin til å reise, går glipp av mer enn sol og moro. Amerikanere som bruker alle eller mesteparten av feriedagene sine på å reise—eller megareisende—rapporterer dramatisk høyere grad av lykke enn de som bruker lite eller ingenting av tiden sin til å reise—eller hjemmekjære.
I 2018 foretok amerikanerne 1,8 milliarder feriereiser innenlands, og utgiftene på 650 milliarder dollar støttet 5,5 millioner amerikanske arbeidsplasser—noe som gjør dette blomstrende segmentet til en kritisk komponent i reiselivsbransjen og den amerikanske økonomien som helhet.
Det er en mulighet for ytterligere vekst i innenlandske fritidsreiser, basert på trendene for betalt fritid (PTO) og feriebruk. Over halvparten av amerikanerne (55 %) bruker fortsatt ikke all den betalte fritiden sin, og de som bruker fridagene sine, bruker bare en del av dem til å reise og se USA. I 2018 unnlot amerikanske arbeidstakere å bruke 768 millioner dager av PTO—en økning på 9 % fra 2017.
På den lyse siden brukte amerikanerne i gjennomsnitt 17,4 dager PTO, en liten økning fra 17,2 dager i 2017, og dermed fortsetter en positiv trend som startet i 2015. Det er imidlertid fortsatt rom for forbedringer, spesielt sammenlignet med tidligere tiår, da amerikanerne tok opp til 20 dager fri.
Amerikanerne brukte litt over halvparten av den betalte fritiden sin (9 av 17,4 dager) til å reise—én dag mer enn i 2017.
Hvis flere amerikanere brukte en del av fridagene sine til å reise, ville det gi reisebransjen en økonomisk mulighet på 151,5 milliarder dollar i ekstra reiseutgifter, noe som ville skape to millioner amerikanske arbeidsplasser.
Etter hvert som arbeidsstyrken utvides og andelen ansatte som får tilgang til PTO øker, blir det opptjent mer PTO, noe som resulterer i en økning i antall ubrukte dager. I tillegg er sysselsettingen i USA sterk, og skattereformen i 2017 gjorde det mulig for arbeidsgivere å øke sine tilbud, inkludert betalt fritid. Men selv om arbeidstakerne tar ut mer PTO, øker også antallet ubrukte dager.
Mens eldre amerikanere tar mer fri enn yngre aldersgrupper, bruker millenniumsgenerasjonen en større andel av feriedagene sine til å reise.
Rundt en tredjedel av babyboomerne (35 %) og generasjon X (31 %) rapporterte at de tok ut 10-19 feriedager i 2018, sammenlignet med bare én av fem millennials (21 %).
Mer enn halvparten av amerikanske arbeidstakere (55 %) bruker ikke alle feriedagene sine, noe som fører til svimlende 768 millioner ubrukte feriedager—en økning på 9 % siden 2017. Enda mer bekymringsfullt er det at 236 millioner av disse dagene gikk helt tapt, noe som tilsvarer 65,5 milliarder dollar i tapte ytelser og et gjennomsnitt på 571 dollar per person i ubetalt arbeidstid.
Det positive er at det gjennomsnittlige antallet feriedager økte til 17,4 i fjor, noe som betyr at amerikanerne kan glede seg over nesten en halv uke mer ferie årlig. Det er interessant å merke seg at selv om 83 % av amerikanerne uttrykker et ønske om å bruke fritiden sin til å reise, er det mange som ikke gjør det. Dette er en viktig mulighet som går tapt; hvis amerikanerne brukte feriedagene sine til å reise, ville det kunne tilføre 151,5 milliarder dollar til økonomien og skape ytterligere 2 millioner jobber.
Alder spiller også en rolle når det gjelder ferievaner. Eldre amerikanere har en tendens til å ta mer fri, men millenniumsgenerasjonen er mer tilbøyelige til å bruke feriedagene sine til å reise. Gen X-generasjonen, som ofte er på toppen av karrieren, er de som er mest tilbøyelige til å reise for å unngå utbrenthet: 63 % gjør det, sammenlignet med 55 % av både millenniumsgenerasjonen og babyboomerne.
Covid-19 har påvirket alle aspekter av dagliglivet, og amerikanerne utnytter fortsatt ikke feriedagene sine fullt ut.
I 2020 lot amerikanske arbeidstakere i gjennomsnitt 33 % av den betalte ferien stå ubrukt. Til tross for reiserestriksjoner og nye protokoller ble nesten 60 % av den betalte fritiden i 2020 brukt til reiser utenfor hjemmet.
Mange amerikanere har nå enda mer betalt fritid på grunn av endringer i avspaseringsreglene, og de er ivrige etter å bruke den på ferier.
Nesten 8 av 10 amerikanske arbeidstakere (77 %) oppgir at de er ekstremt eller svært fornøyde når de er på ferie.
I tillegg gleder 84 % seg til å planlegge en ferie i løpet av de neste seks månedene, og 97 % av respondentene i undersøkelsen sier at de blir lykkeligere av å ha planlagt en reise.
Mer enn en fjerdedel (28 %) av de amerikanske husholdningene planlegger imidlertid ikke ferien sin, noe som fører til tapte eller tapte feriedager. Planleggere er mer tilbøyelige til å prioritere reiser i forbindelse med betalt fritid, en trend som forventes å øke i 2021.
Omtrent 32 % av de som planlegger, forventer å reise mer enn tidligere år, sammenlignet med 21 % av de som ikke planlegger.
Etter to år med covid-19-pandemi føler amerikanerne seg utbrente og er klare for et miljøskifte.
Men helse- og sikkerhetsproblemer knyttet til covid-19, sammen med økt arbeidsmengde, har hindret mange i å bruke den hardt opptjente fritiden sin.
Amerikanerne bruker fortsatt ikke alle feriedagene sine, og i fjor lot amerikanske arbeidstakere i gjennomsnitt mer enn fire dager, eller 29 %, av den betalte ferien stå ubrukt.
Her er noen nøkkelpunkter:
Videre er det å reise en prioritet for amerikanerne:
Kilder: